Vi bruger cookies

Det Kongelige Akademi – Arkitektur, Design, Konservering bruger cookies til at skabe en bedre brugeroplevelse, til at interagere med sociale platforme og til anonymiseret statistik over trafikken på vores hjemmeside.

Cookies fra sociale medier gør det muligt for os at interagere med velkendte sociale mediers platforme og indhold. Formålet kan være statistik eller marketing.
Nødvendig for at afspille YouTube vidoer. Benyttes til marketing, statistik og personalisering.
Nødvendig for at afspille Vimeo videoer
Præference cookies gør det muligt for en hjemmeside at huske oplysninger, der ændrer den måde hjemmesiden ser ud eller opfører sig på. F.eks. dit foretrukne sprog, eller den region, du befinder dig i.
Bruges til grafiske elementers tilstand

Vestlandet - Rammer for en sirkulær omstilling

Navn
Fredrik Walentin Sandbu
Uddannelsesgrad
Kandidat
Fagområde
Arkitektur
Program
Bosætning, Økologi og Tektonik
Institut
Bygningskunst og Teknologi
År
2017
Udmærkelser
KADK's FN-pris

Prosjektet er et bud på hvordan man kan bidra til å omstille et samfunn fra en lineær til en mer sirkulær økonomi. Det skaper arkitektoniske og strategiske rammer for en fremtidig sirkulær industri, og gjennom dette viser en mulig retning for et Norge i en tid etter olje-alderen. 

 

Utslipp av avfallsstoffer fra norsk fiskeoppdrett forurenser matfisk og naturomgivelser. Fiskeoppdrett er den største kilden til menneskeskapte utslipp av næringssalter langs kysten, og disse utslippene kan få alvorlige konsekvenser for natur-balansen i norske fjorder. Dette er en problemstilling som bare blir større, da norsk fiskeoppdrett forventes å femdobles frem mot 2050. 

 

Dette avfallsstoffet har et stort potensiale i produksjon av biogass, og kan i fremtiden dermed fremstå som en potensiell ressurs i stedet for et problem.

 

Prosjektet tar utgangspunkt i et fremtidig fiskeoppdrettsanlegg hvor avfallstoffer oppsamles, renses og brukes til produksjon av biogass. Dette gir et fremtidsscenarie for en ny ren industri som kan spre seg langs den norske vestkyst, basert på ressursutnyttelsen av et eksisterende forurensningsproblem. Ved å samle alle stegene fra fiskeavfall til biogass i ett offentlig tilgjengelig industrielt anlegg kan man synliggjøre potensialet i den sirkulære omstillingen, og hvilke synergier den nye industrien kan bringe med seg.

 

 

Felles avgangsprosjekt av Gustav Jerlvall Jeppsson og Fredrik Walentin Sandbu

 

 

Program

Strategi for Vestlandet
1/7
Haugesund i dag
Haugesund 1950
Risøy
Risøy
Klippen deler Risøy i to
Risøy
Risøy

Anlegget plasseres på øyen Risøy rett utenfor Haugesund sentrum. Tidligere var byen preget av en sildeindustri som var en integrert del av bybildet og livet til mennskene som bodde i der. I dag er området sterkt preget av petroleumsindustrien, som i nær fremtid vil måtte omstilles til en tid etter oljealderen. Øyen er delt i to av det industrielle området på vestsiden, og den historiske trehusbebyggelsen på østsiden. To-deleingen understrekes av en menneskesakt klippe som skjærer seg midt gjennom øyen, og adskiller de to typologier.

 

Prosjektets plassering arbeider videre på tidligere tiders historie om industriens utforming og utvidelse av øyen. Som et skip tidligere la til til de pålagte industrielle havneområder, skaper prosjektet en ny avslutning, legger seg til klippeveggen, og aksentuerer en avsluttende spiss på øyen. Den lange utformingen gir en mulighet for en rasjonalitet i produksjonen. Samtidig vil det kunne strekke seg over en lengre avstand og på den måten skape en forbindelse mellom industriområdet or resten av øyen.

Situasjonsplan
Plan

 

Alle produksjonsstegene er forbundet av et sammenhengende konstruktivt grid. Stål-gridet   samler stegene til ett sammenhengende prosjekt, og understreker den horisontale to-delingen av prosjektet. I tillegg fungerer det som det bærende element av den offentlige passagen på oversiden 

 

Prosjektet legger seg på den industrielle nedsiden av skrenten med en tilknytning til et parkområde som anlegges på boligsiden, og på denne måten fungerer som den første døråpneren mot et fremtidig omstilt industriområde. Et havneområde tillegges på kanten i tilknytning til prosjektet, og runder av øyen med et mykt tilgjengelig område. 

Snitt gjennom havn, besøkssenter og industrianlegg
Snitt gjennom drivhus

Prosjektet todeles horisontalt av strukturen, med produksjons-anlegg på nedsiden, og en offentlig passage på oversiden. Den offentlige passagen tilknytter seg de forskjellige stadier av produksjonen og synliggjør hele produksjonsprosessen og den sirkulære sammenhengen for offentligheten. I tillegg skapes et offentlig program med besøkssenter, auditorie og cafe. På den måten åpnes den nye rene industri, og knyttes sammen med et samfunn for å synliggjøre potensialet og mulighetene i den rene omstillingen. Prosjektet vil skape en bevissthet omkring en ny energiproduksjon og på den måten oppfordre og inspirere til en omstilling.

De industrielle elementer
Oppstalter

Arkitekturen og materialiteten til prosjektet lener seg mot det industrielle uttrykket som eksisterer i industriområdet, med stål-konstruksjoner, ståltanker og glass som de dominerende elementer. Utformingen differensieres oppe og nede for å understreke den horisontale to-delingen, og glass-fasadene på oversiden gir en konstant synlighet mellom produksjonselementene og det offentlige rommet. Vi har dermed vurdert uttrykket til den nye rene industrielle arkitekturen som en fortsettelse og utvikling av den eksisterende som må omstilles. Gjennom å bygge videre på, tilgjengeliggjøre og raffinere det funksjonelt-industrielle, annerkjenner vi den industri-historien som har funnet sted på Risøy.

Havneområdet og det industrielle anlegg
Rensningsanlegg for avfallsstoffer
Café-området
Den offentlige passagen
Isometri
KADK's FN-pris

KADK's FN-pris

"Hans Gustav Jerlvall Jeppsson og Fredrik Walentin Sandbu får FN-prisen for projektet "Vestlandet - Rammer for en sirkulær omstilling". Projektet giver et bud på, hvordan man kan koble et af Norges mange forurenende dambrug til et biogasanlæg, der samtidig kan bruges til rekretative formål i en lille norsk by i Vestlandet. Projektet forholder stil til bådeFN-mål nummer 7 (bæredygtig energi), 9 (industri, innovation og infrastruktur), 11 (bæredygtige byer og lokalsamfund), 12 (ansvarligt forbrug og produktion) og 13 (klimaindsats)." 

Det Kongelige Akademi understøtter FN’s verdensmål
Siden 2017 har Det Kongelige Akademi arbejdet med FN’s verdensmål. Det afspejler sig i forskning, undervisning og afgangsprojekter. Dette projekt har forholdt sig til følgende FN-mål:
Affordable and clean energy (7)
Industry, innovation and infrastructure (9)
Sustainable cities and communities (11)
Responsible consumption and production (12)
Climate action (13)